Feltarbeid

by Endre Façon

Jeg har vært tett på kunstnere hele dagen, dog ikke av typen man vanligvis ser på galleriene. De jobber jevnt og trutt, og tar stort sett ikke innover seg debatt rundt kunst og dens plass i samfunnet. Som tattovører jobber de i periferien av samfunnet, og klientene er en blanding av alt fra de som står helt utenfor til de som er helt på toppen – så lenge de betaler for seg gjøres ingen forskjell. Selv om deres arbeid tradisjonelt er forbundet med en miks av gangstere, horer og sjømenn, er klientbasen noe mer nyasert nå. Allikevel henger noe av det gamle ved. Når jeg ser en mann i 60-åra vrenge av seg t-skjorta, avsløres to 2-dimensjonale men korrekt tegna pistoler seg, der de stikker opp over bukselinningen bak på ryggen og ut forbi hofta på hver side. Jeg tenker at det er en slags speiling av det andre kunstlivet som soler seg i neonlyset, der sikkert titalls millioner unndras beskatning hver bidige dag, og det finnes en minst like korrupt moral – hvis jeg skal ta stereotypien helt ut i begge retninger.

Om jeg skal dvele ved noe, er det hvordan vi som samfunn velger hvilken kunstnerrolle som skal nyte godt av stasfinansiering. Det er ikke sikkert at alt er like svart-hvitt som jeg tenker meg – la oss si at en tattovør har delvis finansiert starten av karrieren med penger fra NAV – men det er allikevel forskjellige budsjettposter og organer involvert i prosessen.

I og med at alt jeg har gjort er å sitte i en stol og bli brukt som prøvelerret, kan jeg ikke si stort om foranledning eller økonomisk situasjon. Jeg har kun observert i noen timer, og jeg har gjort det som en hvilken som helst annen gangster, politiker eller prostituert. Det jeg tar med meg når jeg går er ett inntrykk av en gjeng kunstnere som i det store og det hele har definert seg ut av problemstillingen og daglig tar konsekvensen av det, uten å gjøre krav på hverken status eller en trygg arbeidsplass.

Når sitter her med en pils og spiser bønnene mine, slår det meg at jeg føler meg vel blant disse outsiderne. Men jeg er undercover – jeg hører ikke hjemme der. Det er vanskelig å huske av og til.

E.

Advertisements