Nytt kontor

by Endre Façon

Kontoret er mer eller mindre på plass.

Jeg har pelt ned det gamle klistremerket som annoserte hva som fantes på innsiden av de grå ståldørene. Så fort jeg finner den dymo maskinen, skal jeg få opp mitt eget navn både på døra og nede på gateplan. Skjønt, gateplan – døra går ut mot en bakgate og har en lasterampe og en søppelcontainer som nærmeste naboer.

Jeg har fått på plass pulten, og hengt diplomet mitt på veggen. I hele dag har jeg stort sett sitti og skrivi på macen med god oversikt over den halvparten av kontoret som ikke inneholder noe som helst.

Jeg klarer ikke helt å se for meg den daglige driften, det blir godt å få ut annonse. Ellers er det et villniss på internett av prosjekter og infløkte sammenhenger som flyter mellom kunst og kommers, men jeg er ikke sikker på at det  er et viktig fokus.

Det som er åpenbart er at det er en stor distanse fra meg til en tenkt klientgruppe. Gud vet om de engang eskisterer, vanlige folk – hva faen betyr det. Men det er nå engang et selvopplevd utgangspunkt for dette her, så jeg får la det subjektive ha forrang videre også. Det ER ett gap mellom billedkunst og folk flest, ihvertfall den delen som ikke befinner seg mellom glass og ramme – og selv DER er det stadig ett gap.

Så får det bli opp til meg å finne cases, jeg må kjenne på dualiteten og se hvor det er overlapp – og hvor det IKKE er overlapp. Kanskje den vanskeligste og mørkeste oppgaven er å kjenne på den siden som jeg påstår er “innafor”. Når Marlowe bekjemper kriminalitet er han halvt snut, halvt gangster og helt utafor. Mistroisk og mistrodd av alle, og en sucker for å bli sett – han kan bare knapt motstå kvinnene, og da kun fordi han bedøver seg med sprit.

Parallellene er der, så det er bare å brette opp armene.

E.

Advertisements